Slik vurderer du PSG-spillere og samspillet i laget
PSG-spillere er enklere å vurdere når du ser på laget før du tar for deg enkeltpersonene. Navn, mål og overganger får mye oppmerksomhet, men forteller ikke alene hvordan spillerne fungerer sammen. Vil du følge Paris Saint-Germain tettere, lønner det seg å avgrense hvilken spillergruppe du undersøker, sortere spillerne etter roller og velge noen få ting å følge i kamp. Da unngår du at et flott mål overskygger resten av prestasjonen.
Start med å avgrense hvilke PSG-spillere du vil følge
Begynn med å bestemme hva du vil vite. Skal du bli kjent med dagens førstelag, forstå spillerbruken i en bestemt kamp eller undersøke hvordan troppen har endret seg? Dette krever ulike tilnærminger. Fotball Eliten
kan være utgangspunktet for interessen for PSG-spillere, men selve vurderingen bør avgrenses til én sesong om gangen. En spillerliste som strekker seg over flere sesonger, sier lite om hvilke alternativer treneren har til neste seriekamp. Noter derfor sesong og dato når du samler navn. Da ser du også når opplysningene trenger en oppdatering.
Skill mellom spillere som tilhører troppen, spillere som er tilgjengelige, og dem som starter kampen. En spiller kan høre til førstelaget uten å være med i kamptroppen. Fravær betyr heller ikke nødvendigvis at treneren har valgt vedkommende bort av sportslige grunner. Er årsaken ukjent, bør den stå åpen. Lag gjerne en foreløpig navneliste, men vent med vurderingene til du har kontrollert hvilken kamp eller periode opplysningene gjelder.
Sorter troppen etter roller før du vurderer navnene
Når avgrensningen er på plass, kan du sortere spillerne etter oppgavene de vanligvis løser. Keeper, forsvarer, midtbanespiller og angriper er et brukbart utgangspunkt, men kategoriene blir fort for grove. En back som holder bredden høyt i banen, har en annen oppgave enn en back som trekker inn sentralt. To spillere som begge er oppført som midtbanespillere, trenger heller ikke være direkte alternativer til hverandre.
Skriv en kort rollebeskrivelse for hver spiller. Noter for eksempel hvem som gir laget bredde, hvem som tilbyr seg foran stopperne, og hvem som angriper rommet bak motstanderens forsvar. Beskrivelsene må kunne justeres. Roller kan endres fra kamp til kamp og underveis i samme oppgjør. Hensikten er ikke å plassere alle i faste bokser, men å forstå hvordan oppgavene fordeles. Når dette er noenlunde tydelig, blir sammenligningene mer meningsfulle.
Kontroller kampgrunnlaget før du tolker spilletid
Undersøk hvor mye spilleren faktisk har vært på banen i perioden du vurderer. Antall kamper alene er et upresist mål. Fem korte innhopp gir et annet grunnlag enn fem hele kamper. Registrer derfor gjerne minutter, starter og innhopp hver for seg. Se også på når innhoppene kom. En spiller som settes inn for å forsvare en ledelse, får andre arbeidsvilkår enn en som kommer inn mens laget jakter utligning.
Hold det du vet, atskilt fra det du antar. Du kan slå fast at en spiller startet to kamper på rad, men ikke uten videre at vedkommende dermed har sikret seg en fast plass. Kampprogrammet, motstanderen og hvilke lagkamerater som er tilgjengelige, kan påvirke uttaket. Spilletiden gir bakgrunn for videre observasjon. Den er ikke i seg selv en forklaring på spillerens plass i laget.
Planlegg hvordan du skal se PSG-spillere i kamp
Bestem deg for hva du vil følge før avspark. Prøver du å studere samtlige PSG-spillere like nøye, ender du fort med å se nesten bare på ballen. Velg heller én spiller eller én lagdel per kamp, og plukk ut noen bestemte situasjoner. For en sentral midtbanespiller kan det være mottak med ryggen mot motstanderens mål, plassering når laget mister ballen, og bevegelse etter egen pasning.
Følg spilleren i noen korte perioder også når ballen er et annet sted. Ha gjerne en notatblokk ved siden av fjernkontrollen, og skriv ned tre stikkord i pausen: én handling med ball, én uten ball og én situasjon du vil se igjen. Det holder notatene overkommelige. Vent til etter kampen med helhetsvurderingen, slik at en tidlig feil eller scoring ikke farger alt du ser senere. Psg – spillere kan ha ulike oppgaver fra kamp til kamp, så følg gjerne samme spiller i tre hele oppgjør før du sammenligner prestasjonene.
Vurder handlingene i lys av oppgaven
Etter kampen kan du gå tilbake til rollebeskrivelsen og spørre hvordan spilleren løste oppgavene som oppsto. En angriper kan bidra med løp som trekker en stopper ut av posisjon, selv uten å få ballen. En forsvarer kan velge en enkel pasning fordi laget trenger kontroll, ikke fordi spilleren mangler andre alternativer. Beskriv handlingen konkret før du vurderer den. Slike notater sier mer enn merkelapper som «svak» eller «strålende».
Skill også mellom beslutning og utførelse. En pasning kan være fornuftig valgt, men upresist slått. En vanskelig avslutning kan gå i mål uten at skuddvalget nødvendigvis var godt. Noter hva spilleren kunne se, hvilke alternativer som fantes, og hvor sterkt presset vedkommende var. Dette lar seg ikke alltid avgjøre sikkert. Da er en åpen merknad mer nyttig enn en bastant dom basert på én kameravinkel.
Bruk statistikk til å undersøke konkrete spørsmål
Tall er mest nyttige når du har et spørsmål å undersøke. Har du inntrykk av at en spiller ofte søker fremover, kan du se nærmere på pasningsretning og ballføringer, dersom slike opplysninger er tilgjengelige. Skal du vurdere en avslutter, trenger du mer enn antall mål. Skuddmengde, avslutningsposisjoner og spilletid kan gi nødvendig sammenheng. Velg tall som belyser rollen, fremfor å samle flest mulig kategorier bare fordi de finnes.
Les definisjonene som følger statistikken. Hva som registreres som en målsjanse eller en vellykket defensiv handling, kan variere mellom datakilder. Sammenlign helst opplysninger med samme definisjon og fra samme konkurranse. Vær særlig varsom med tall per 90 minutter når spilleren har lite spilletid. Ett godt innhopp kan gi høye verdier uten å si særlig mye om prestasjonene over flere hele kamper. Bruk kampnotatene sammen med tallene, og undersøk om de støtter det samme inntrykket.
Sammenlign alternativer ut fra hva laget trenger
Med både kampobservasjoner og relevant statistikk har du et bedre grunnlag for å sammenligne spillere. Begynn med lagets behov, ikke med hvem du liker best å se spille. Trenger PSG en spiller som holder bredden, bør alternativene vurderes ut fra nettopp den oppgaven. En annen spiller kan være mer involvert sentralt, men passe dårligere i rollen. Sammenlign lignende oppgaver og så like kampsituasjoner som mulig.
Ta også hensyn til samspillet. Hvem skaper plass for hvem? Hvilken spiller trenger støtte bak seg, og hvem gir laget et pasningsalternativ under press? En lagoppstilling er mer enn en samling individuelt gode spillere. Prøv å sette opp to alternativer med en kort begrunnelse for hvert. Det ene kan prioritere kontroll på midtbanen, det andre flere løp bak forsvaret. Slik blir det tydelig hva laget kan vinne og gi avkall på med hvert valg.
Oppdater notatene uten å begynne helt på nytt
Bestem når oversikten skal revideres. Du kan legge til observasjoner etter hver kamp, men vent gjerne med større vurderinger til du har sett spilleren flere ganger. Dater notatene, og ta vare på tidligere rollebeskrivelser når noe endrer seg. Da kan du undersøke om spilleren faktisk har fått nye oppgaver, eller om inntrykket først og fremst skyldes møtet med én bestemt motstander. Faktiske feil bør rettes med en gang, særlig opplysninger om tropp og spilletid.
La hver spiller ha et kort spørsmål som du tar med til neste kamp. Det kan være om en kantspiller søker mer innover når backen kommer frem, eller om en midtbanespiller tilbyr seg oftere under høyt press. Velg så en kamp der du kan få sett nærmere på dette. Blir spilleren sittende på benken, tar du spørsmålet med videre. Manglende spilletid gir ikke noe nytt svar på hvordan vedkommende løser oppgaven på banen.